JEG FALT FOR EN SOM LURTE MEG

  • 29.09.2016, 14:50

Jeg føler at alle jenter tror de har overhånd, tror de kan holde hodet kaldt, er urørbare, og kan se når en gutt bruker dem. Som oftest til og med når det skjer med deg, klarer du å ignorere at du ble brukt. Eller som oftest vet du det, men bare benekter sannheten.  Vennene dine ser det, men syntes synd på deg og vil ikke si det høyt. Ingen vil være den som forteller deg at du falt for en gutt som bare lekte med hjertet ditt. De som forteller deg sannheten hører du heller ikke på, fordi du selv vet best. Det er ingen som skjønner hva dere to hadde bak lukkede dører. Hvordan det var når dere to var sammen alene, og hva du føler inni deg. Men er kanskje derfor de også klarer å se sannheten. De har ikke følelser for gutten og kan derfor holdet hodet kaldt, mens hjertet og hjernen har kappløp for den i forholdet.

Jeg har tenkt litt på hvor mange det var som fortalte meg at: det var bra at det ikke funket mellom og han jeg holdt på med. Noen har jeg hele tiden vist at ikke var hans største støtter, mens andre har aldri sagt hva de egentlig tenke om forholdet vårt. Det var som om de endelig kunne si at han ikke var den rette, og at de aldri syntes jeg ble behandlet riktig, som om de kunne la alt komme ut. På en annen side hadde jeg de vennene som egentlig kunne sagt hva var det jeg sa, men hevet seg over det. De som aldri stolte helt på han og kunne se fakta og advare meg, men jeg ville ikke høre. For hvem har lyst til å høre at gutten du faller for bare lyver? Jeg viste at min beste venninne her i Australia hatet han, og etter noen episoder mente jeg fortjente så mye bedre, jeg viste også at hun la det til side og lot meg gjøre det jeg trodde var best. Hun fortalte meg ikke at jeg ikke skulle være med han og har til den dag i dag vært støttende til forholdet, men hun har også holdt hodet kaldt, og gitt meg råd jeg faktisk ville høre. Men er det riktig da? Den støtten jeg trengte og fremdeles trenger er en av grunnene til at jeg har det så vondt.

Så hvorfor respekterer jeg henne, selv om jeg vet hun gikk mot sin egen kultur. Vi begge viste at jeg kom til å bli veldig såret, men vi begge lot det skje. Kanskje det er det en beste venn egentlig er? En som later som om det er en overraskelse, som støtter deg, selv om de viste bedre hele tiden? Jeg vet ikke. Når jeg tenker tilbake, er det så mange tegn som viser til at jeg burde holdt meg unna. Lang langt vekk fra han, men han er som godteri, jeg må bare ha det. Jeg klarer ikke si nei. De vennene som sier at jeg burde holde meg unna han, lyver jeg til, de som støtter meg, får en overdose av alt dramaet. Jeg føler jeg burde få nye venner, noen som faktisk ikke har hørt noe, så jeg ikke sliter ut alle med maset. Samtidig vet jeg at jeg gjør det samme for dem, jeg vil alltid støtte dem i valgene de tar, særlig når det kommer til kjærligheten. Det er ikke noe riktig eller galt. Særlig jeg, meg med min fortid, har ingenting jeg skulle sagt om andres valg. Jeg vet hvor bra noe kan føles, selv om det ødelegger deg. Eller hvordan noe som er utrolig bra, kan være kjedelig og feil.  

Er det sånn at alle forhold er fucket, men noen bare overlever det? Er det ingen som egentlig passer sammen, men som går overens og aksepterer at ikke alt kan være perfekt?

HVORDAN BESKRIVER MAN KJÆRLIGHETSSORG?

  • 15.09.2016, 10:05

Året 2016 har ikke vært så bra når det kommer til hjertet mitt, og for andre gang opplever jeg å sitte på gulvet uten mål og mening med livet. Jeg er en av de heldige som elsker med hele kroppen og hjertet, og lar ingenting være til overs. På mange måter skulle jeg ønske at det ikke var meg, og at jeg kunne være en av de som ikke brydde seg, som ikke tok en krangel til seg, eller ble helt knust når slutten kommer. Det virker så greit, men samtidig vil jeg ikke ha det. Jeg vil sitte her å gråte så øynene mine er ømme i flere dager, jeg vil ha det litt vondt nå, fordi det betyr også at jeg hadde det så utrolig bra.

Dagen hadde startet så bra. Jeg hadde vært på joggetur med Yumi, dusjet (og da en skikkelig fresh, jeg gjorde alt dusj), hadde laget den beste frokosten og en kopp kaffe og var klar for en av de beste dagene i mitt liv. Neste sekund satt jeg på sengen og skalv. Jeg viste ikke om jeg skulle åpne Mac-en, ringe noen eller gi opp livet. Frokosten og kaffen ble stående på bordet hele dagen, og øynene mine var så såre at jeg trodde de var ødelagt.

Denne gangen vet jeg ikke hvordan jeg skal takle det, eller komme meg ut av depresjonen. Jeg sitter i klærne hans, noe som får meg til å følge meg trygg, men samtidig knuser meg. Jeg vet at jeg må gi genseren tilbake, en genser som har betyd mye, som har holdt meg varm gjennom den korte vinteren, som han har brukt og kjøpt. Det er så tøft å tenke på at det er ikke min genser lengre. Samtidig er det litt fredfullt å vite at på et tidspunkt vil jeg ikke ha mulighet til å ta den på meg, og minnet vill sakte men sikkert ikke gjøre vondt. Når jeg tenker tilbake vil ikke genseren være det jeg savner, eller det jeg husker, selv om den betyr alt nå. Hvorfor er det sånn? Hvordan kan jeg legge så mye sjel inn i en genser? Hvorfor har tingene hans så mye betydning når det er slutt? Parfymen som har blitt slengt rundt, har jeg ikke ofret en tanke siden han plasserte den der, men nå er det alt jeg legger merke til.

Jeg tror det verste denne gangen er at jeg har ingen å snakke med. Eller jeg har, men jeg vil ikke? Jeg vil ikke fokusere på det triste med vennene mine, rett og slett fordi jeg gjør det nok alene. Jeg vil være sterk, ikke vise hvor knust jeg er, vise at jeg skal klare å komme meg igjennom det, og la dem gjøre meg lykkelig mens de gir meg deres kjærlighet. Men hjelper det? Burde jeg kanskje invitere noen til å ligge å gråte med meg i sengen, spise sjokolade og gi meg en klem? Jeg fikk vell en vri på dette i går, og det fikk meg til å følge meg bedre. Det fikk meg til å akseptere situasjonen, snakke, drikke det vekk, men også til å se at jeg har et fantastisk menneske i mitt liv. En som kan vite at jeg er trist, men fremdeles trekke frem smilet mitt. En som jeg kunne klage og syte til, som forstod, men som kunne snu samtalene til noe helt annet for å gjøre meg glad. 

MIN FØRSTE GANG...

  • 08.09.2016, 17:28

Haha nei dette er ikke den første gangen jeg hadde sex, men min første alt mulig. Jeg merket at det var en del som spurte meg om min første noe, og bestemte meg for å samle opp alle for å lage et innlegg. Hadde vært kult om andre hadde svart på disse spørsmålene, særlig hvis du mangler inspo. Uansett, her er min første som dere har lurt på de siste månedene.

Hva var din første tweet?

Utrolig gøy å faktisk se tilbake på! Haha min første var: ❒ Taken ❒ Single. ✓  Mentally dating a celebrity. Må si at selv om dette er flere år siden stemmer det fremdeles!

Hva var din første Facebook post?

Ehm, min første post var et album med bilder fra klasseturen i 8 klasse. Telles det? Hvis ikke var det første jeg skrev: is hater skøyter... Det gjør sååå utrolig vondt å falle!!!!! Må si jeg før litt av meg selv, dette var i 2006, som vil si at jeg falt på stumpen min i 3 år til før jeg faktisk gav opp. 

Når var første gang du reiste alene?

Første gang jeg reiste alene var jeg 8 år gammel, og før dere lurer på hva foreldrene mine tenkte kan jeg si at jeg reiste til Harstad for å besøke bestemor. Men hvis vi snakker om en litt mer skremmende reise, hvor jeg reiste helt alene, til utlandet, hvor jeg ikke kjente en eneste person, var første gang da jeg tro på utveksling til USA (16 år gammel).

Når var første gang du hadde kjærlighetssorg?

Første gang jeg hadde kjærlighetssorg var nok sommeren etter 10-klasse. Jeg og en gutt hadde flørtet i 3 år, og den siste måneden gikk det skikkelig dårlig. Vi snakket aldri sammen etter det, men må si jeg var ganske knust (trodde jeg da). Var så ille at jeg og venninnen min (som også hadde "kjærlighetssorg") gomlet på sjokolade en hel uke i Danmark. Haha, vi skulle bare vist hva som var i vente for oss.

Første hårfrisyre du har angret på i ettertid?

Ohh herre MEGA BRA spørsmål må jeg bare for si! Da jeg var 17 fikk jeg for meg at det var utrolig kult å farge håret bak. Ikke sånn det nederste/underlaget (hvis dere skjønner hva jeg mener), men det bakerste nederste håret. Så jeg farget en klump i lilla, blått og grønt. Ikke at det var synlig i når jeg hadde håret ned, men med en gang jeg hadde det i en heste-hale eller klump, så jeg ut som en idiot. Vet ikke hvor jeg fikk denne trenden fra.

Hvilken blogg var den første du leste?

Jeg er egentlig ikke helt sikker. Tror kanskje Voe, eller hvertfall som jeg kan huske, men viste jo om blogg.no lenge før det, så tror kanskje jeg lyver. Men hun er den første jeg kan huske å lese.

Første drinken (med alkohol) og hvor gammel var du?

Min første drink var nok vin og jeg var 9 år gammel. Litt morsom historie: Pappa lot meg smake på rødvinen hans, men bare smake. Jeg var så liten at jeg skjønte ikke helt konseptet med alkohol, så kunne ikke skjønne hvorfor jeg ikke fikk drikke mer, siden det var så godt. Så hver gang han snudde seg drakk jeg litt til. Endte med at jeg ble potte full. Familien ler fremdeles av det.

Hva var din første jobb?

Min første jobb var på reiselivsmessa for Tyrkia reiser da jeg var 14. Var en veldig morsom jobb. Vi bare gikk rundt med reklame, for å få folk til å komme, mens vi så oss rundt og drømte om stedene vi selv ville dra.

Hvordan var ditt første kyss?

Så så kleint. Var litt annerledes enn det kanskje er for de unge nå: 7 klasse, og kjæresten min Anders sa at jeg måtte kysse han, hvis ikke kom han til å gjøre det slutt. Så på bursdagen min bestemte jeg og bestevenninnen min, oss for å kysse guttene våre. Vet ikke om det fremdeles er sånn, men var en sakte sang, så vi vugget kleint frem og tilbake, også fikk han et lite kyss. Husker jeg var helt i 100 etterpå. Var så stort, og jeg var så stolt, siden de fleste hadde ikke turt å kysse noen enda.

Hvem var din første bestevenn og er dere fremdeles venner?

Min første bestevenn var Caroline Marie. Hun var naboen min, og vi lekte sammen 24/7 da vi var små (eller lettere sagt jeg var som en klegg på henne). Hun er vell som en storesøster, selv om hun bare er 1 år eldre enn meg. Vi er fremdeles bestevenner! Det er ikke sånn som da vi var små, og særlig fordi hun bor i Tyskland og jeg reiser rundt som en tulling, men hvis det er en person jeg setter mest pris på her i verden så er det henne. Hun vil alltid være her for meg, og jeg vil alltid stille opp uansett.

Hva var din første konsert?

Min første konsert var Tokyo Hotell  (tror det er sånn man skriver det). Venninnen min klarte å overtale meg til å bli med (selv om jeg hatet dem), men var utrolig gøy. Husker at jeg lastet ned alle sangene 2 uker før, sånn at jeg kunne synge med. Venninnen min fikk helt sjokk, siden hun viste at jeg ikke likte dem i det hele tatt.

Første gang du brakk et ben?

Haha første benet jeg brakk var i armen. Vi stod på slalåm, og jeg kjørte rett inn i en snøscooter som stod parkert. Var ingen som trodde på meg, siden det så utrolig dumt ut, men viste seg at den var helt brukket. Beste var at det var 2 uker før forestillingene, så jeg spilte Ronja Røverdatter med lille gips.

Første land du reiste til?

Første land jeg reiste til var nok Israel eller Sverige, vil jeg tro. Får ikke sjekket det med mamma, men vet vi bodde der da jeg var 2, så tenker det må stemme. Første land jeg kan huske å reise til som ikke var en av dem er Thailand.

Første film du kan huske å ha sett?

Ufff, denne er ikke lett. Tror det er en Disney film... Har lyst til å si Løvenes Konge eller Askepott, men kan også være Kaptein Sabeltann.

Hvem var din første forelskelse?

Min første forelskelse var i Lasse, på barneskolen. Tror egentlig det var mer at du måtte være forelsket i noen og jeg bestemte meg for at det skulle være han. Men hvis jeg tenker litt tror jeg vi bare var veldig gode venner på grunn av mødrene våre, så var vell mer et veldig godt vennskap. Man har jo ikke helt oversikt over hva som er forelskelse når man er 6.

Så dette var min første gang.. jeg gjorde diverse :) Hva var deres? 

SaveSave

PÅ VEI TIL JOBB - SYDNEY

  • 07.09.2016, 18:11

Litt random innlegg i dag. Tok noen bilder på i sentrum, på vei til jobb, og fikk lyst til å dele dem. Vet ikke om jeg har fortalt det, men jeg tar alltid en omvei til jobb bare fordi jeg elsker å vandre rundt i byen, og rett og slett å gå. Så her en noen Sydney snaps 









SYDNEYS GATE KUST

  • 06.09.2016, 16:59

Jeg elsker kunst, det kommer kanskje ikke alltid tydelig frem på bloggen, men jeg elsker det. Det er ikke alt som er min smak, som for eksempel var jeg og Thea på et moderne kust museum, hvor forvridde peniser og nipler var temaet. Ikke helt min klype salt.. MEN jeg er helt forelsket i Sydneys gatekunst. Det var det første jeg la merke til her i Stanmore, og tror det er grunnen til at jeg liker meg så godt her. Uansett hvor jeg snur mer er gatene fulle av graffiti. Jeg mener ikke irriterende ungdommer som har signert noen bokstaver, men ekte spray kunst. Jeg har de siste ukene tatt med meg kameraet over alt og tatt bilde av de jeg syntes er utrolig kule, og vil dele noen få av dem. Jeg har tatt over 200 bilder, så tro meg det var tøft å velge ut de jeg ville dele.









Er det flere enn meg som sliter med å velge hvilke bilder man skal bruke, og som tar flere 100 bilder kun for å poste 1? 

BANQUERIE

  • 05.09.2016, 17:29

Så.. Jeg har egentlig planer om å lage et litt lengre innlegg, som bare handler om å få seg jobb i Australia og da særlig Sydney. MEN jeg tenker at jeg vil se litt i forhold til hva jeg gjør med denne jobben, før jeg skriver et detaljert jobb-tips innlegg til dere. Men så er det mange som har hatt lyst til at jeg skal skrive om hvor jeg jobber og hva jeg gjør, så bestemte meg for at det var på tide og skrive et innlegg.

Jeg har fått en fast jobb på et bakeri som heter Banquerie. Bakeriet ligger mellom fiskemarkedet og Darling Harbour (Sydney), så er veldig sentralt. Det er en av 2 bakerier, som tilhører et en veldig anerkjent dessert fabrikk. Vet ikke helt om jeg skal kalle det fabrikk, men det du kan bestille ganske så mange interessante kaker, og mange av dem blir brukt til for eksempel bryllup og TV programmer (siden de er lekre å se på og smaker fantastisk). Så med andre ord har jeg måttet lære meg en hel haug om kaker og diverse innenfor det området. Konseptet er ganske kult, siden det var en bank som gikk konkurs, og derfor er alle rommene ?safer?, med kode låser og alt.

Min jobb er for nå å servere kundene, rydde, vaske og fylle på med kaker. Sakte med sikkert skal jeg gå over til å være barista, men de er så overbeskyttende ovenfor kaffe maskinen, så tror det kommer til å ta år og dager. Må si jeg er ganske fornøyd med minstelønnen her, som er på 23$, særlig når jeg da får jobbe rundt 30 timer i uken. Snakket med sjefen om det i dag, og han vurderer sterkt å kun ansette sånne som meg (som har et mellom firma) fordi det gjør det så mye lettere for han. Har tenkt at jeg skal lage et helt innlegg med om mine tanker om det, og om det er verdt det eller ikke, for de som ønsker å lese det.

Uansett, jeg vet ikke helt hva jeg tenker om jobben. Det er ikke slik at jeg hater å jobbe der, men tiden går så utrolig sakte. Jeg elsker ikke sjefene, men syntes de er utrolig vanskelig å jobbe med. Jeg har nå jobbet her i 3 uker, og allerede har jeg klart å sette fingeren på det som irriterer de som har jobbet der i flere mnd. Alt er veldig unødvendig strengt, og sjefene er ikke åpne for nye metoder. Det kan være noe så enkelt som at vi stenger dørene 30 sekunder for tidlig/sent, og det blir pirket på, men samtidig mistrives jeg heller ikke på jobb. Tror nesten jeg bare må jobbe en liten stund til, for å vite hva det er som skjer. Kan hende jeg bare er litt for ny, og ikke kan nok, og derfor går tiden sakte. Men nok om det, blir her hvertfall en stund til, hvis jeg ikke blir for feit av alt de mater meg med.

Men hva tenker dere, vil dere ha Australia tips innlegg? Vil dere ha flere innlegg om dette? ​

SEPHORA SLEEPING MASK - GREEN TEA

  • 04.09.2016, 16:36

Så her kommer et lite review av Sephora Collection, Sleeping Mask- Green Tea - Mattifying & Anti-blemish. Jeg har egentlig vært utrolig spent på å prøve denne. Jeg har tidligere testet ut honning versjonen av denne og elsket den, men følte at denne lovet for mye.. Her er min mening:

PRIS & MERKE:

Masken er produsert av Sephora, så med andre ord er det billigere enn å kjøpe en dyr maske fra GlamGlow, Orgins eller Lush, noe som var grunnen til at jeg ville at dette skulle fungere. Så du kan kjøpe dem i små pakninger for 4 $ (som tilsvarer 25 norske kroner), eller du kan gjøre som meg og satse 20 $ (rundt 130 norske kroner). Med andre ord får du mye for pengene. Tror at hvis du går på H&M og kjøper en billig maske vil du ikke få en like bra deal. Men for dere som bor i Norge, må man da også regne med frakt, som ofte kan koste litt.

HVORDAN FUNGERER DEN:

Så etter at du har fullført natt-rutinen, smører du på et lag med denne masken og tar turen til drømme land. Denne masken sier at den skal gjøre huden matt (med andre ord fjerne olje) og at den skal hjelpe mot uren hud. Konsistensen er ganske klissete, noe jeg egentlig forventet siden jeg har testet andre produkter. Føler at jeg måtte vaske putetrekket, siden det tok veldig lang tid før det sank inn i huden, men siden det er en nattmaske er det nok et godt tegn at den ikke synker inn i huden med en gang.  Jeg var veldig spent på om den ville "tørke" ut T-sonen min, og hvordan kvisene mine ville reagere. Jeg gjorde dette 2 netter på rad, tok 3 dagers pause og gjorde det igjen 3 netter.

Så resultatet: jeg merket det allerede etter første natt. Den bare irriterte huden min... Utrolig irriterende, men hjalp ikke kvisene, virker mer som den gjorde de jeg hadde verre. Den fjernet heller ikke oljene fra T-sonen, men gjorde resten av ansiktet mye tørrere. Sluttet å bruke den over alt, men heller der jeg ønsket å se forandringer, og må si jeg var fremdeles ikke imponert. Så med andre ord var det for godt til å være sant, hvertfall for min hud.

KONKLUSJON:

Er en billig maske, gjorde ingenting godt eller veldig dårlig for min hud. Jeg vil tro at den kanskje fungerer bedre for de som har en olje basert hud, men ikke tørr eller kombinasjon. Hvis du skal teste den, vil jeg nok gå for en mindre versjon, og da heller se hvordan den fungerer med din hudtype. Jeg vil ikke gå for denne igjen, men jeg har ikke helt skrevet fra meg denne kolleksjonen. Slik jeg husker det fra USA, var de som skulle gi fuktighet vinnerne, men skal se hva jeg syntes nå.

SNAPCHAT AUGUST

  • 03.09.2016, 16:16


 

WELCOME TO STANMORE

  • 02.09.2016, 17:36

Velkommen til Stanmore, stedet hvor du ikke vet om du møter en hipster eller en hjemløs. Det er litt rart å faktisk skrive det, men etter at Joel kom med kommentaren har jeg lagt merke til hvor sant det er. Delen av Stanmore hvor jeg bor er veldig nærme Newtown, som hvis du er kjent med Oslo, er litt som Grünerløkka. Elsker å bo her, men tror kanskje jeg må komme meg vekk fra huset. Sliter litt med hunden som okkuperer stuen. Jeg har brukt noen uker på å komme frem til dette, men det er definitivt en demon hund! Jeg har aldri møtt noe lignende! Men i dag tok det hele kaka: jeg gikk inn på kjøkkenet for å lage meg en kopp te, og den hadde bæsjet og tisset over ALT, og heldigvis hadde jeg på meg sko..

Nok om demon-hunden, tenkte egentlig at dette bare skulle være et bildeinnlegg, hvor jeg viser frem den herlige delen av byen jeg bor i. Var så fint vær så tok meg en joggetur før jobb, og snappet noen kule bilder. Så her er de: 










 

SaveSave

HVOR JEG BOR

  • 01.09.2016, 16:42

Har vist noen bilder fra rommet mitt, men tenkte det var på tide og vise frem resten av huset jeg har tilgang til. Er ikke mye å skryte av, men siden så mange lurer på hvordan det ser ut med en do på utsiden av huset, var det på tide å vise frem. Mye rart som skjer på denne eiendommen, så får se hvor lenge jeg blir. Elsker stedet, men blir mer og mer usikker på selve huset. Det er et mareritt og se etter nytt sted, så vet ikke om jeg har overskudd til det heller. Skal holde dere oppdatert. Uansett, dette er Stanmore Road 95: 










 

SaveSave

HAPPY BIRTHDAY TO ME

  • 31.08.2016, 17:41

Så da ble jeg 23..! Gud jeg føler at jeg begynner å bli gammel, men er vell bare noe jeg innbiller meg. Uansett, var en mega rar dag: Ikke nok med at jeg er så langt unna mine kjære, jeg fikk meldinger dagen etterpå (altså i dag). Australia er ca en dag foran Norge, så ingen sa gratulerer med dagen når jeg faktisk hadde bursdag. Må si det egentlig var veldig deilig å ikke ha Facebook i bakhodet. Anyways fikk en tur til Queensland, penger og en notatbok, så jeg har ingenting å klage på :) Håper alle koser seg i Norge. 

SaveSave

SaveSave

SOM DA JEG VAR I USA...

  • 22.08.2016, 17:09

Da var det på tide med en liten oppdatering igjen. Jeg merker at jeg fort har falt inn i samme spor som da jeg var i USA: få oppdateringer. Skulle ønske jeg hadde overskudd til å oppdatere hver eneste dag, men det er ikke like lett. Det er så mye som skjer hele tiden, og jeg har enda ikke kommet meg inn i en hverdags rutine. Jeg tror jeg vil være flinkere til å oppdatere når alt faller på plass, men sånn som det er nå, kommer jeg ikke til å stresse for å få oppdatert bloggen daglig. MEN som da jeg var i USA, vil jeg skrive om alle høydepunktene og når jeg har tid til overs. Det er sikkert my bedre å lese uansett.



Så til dagens lille oppdatering. Jeg har nå fått meg en jobb! YIPPI! Er utrolig deilig! Men samtidig merker jeg at det kan hende det blir litt for mye og ikke helt det jeg hadde tenkt meg. Bare denne uken jobber jeg 35 timer, og i dag var min første dag. For det andre er det ikke en veldig sosial jobb heller, noe jeg tror jeg kan trenge her. Men liker veldig godt å jobbe der, så for se om jeg blir eller ikke. 

IS PAYBACK WORTH IT?

  • 19.08.2016, 11:45

Etter å ha jobbet på fabrikken noen dager, er døgnrytmen min litt ødelagt. Våknet i 7 tiden å var helt opplagt. Ikke at det er krise, man får jo mye ut av dagen, men blir sliten så utrolig tidlig. Anyways tilbake til temaet: revenge! Så satt her med frokostblandingen og kaffen og tok meg selv i å legge de sykeste planene, ingen av dem er dirkete slemme eller noe, men er det verdt det. Skriver bare denne personen, siden denne bloggen er ikke her for å henge ut NOEN, så anonymet lenge leve!

Jeg tåler mye, og det skal veldig lite til for at jeg tilgir og glemmer, men nå har en person gått langt over grensen jeg egentlig ikke har. Det er en person som betyr så mye for meg, som bare sårer meg (bak ryggen min). Denne personen har lovet å være ærlig med meg og slutte og lyve, men for noen uker siden fikk jeg vite om enda en løgn, og det stakk så dypt at jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg tenkte at jeg som alltid bare skulle la livet gå videre, men jeg tror ikke jeg klarer det. Jeg har lyst til å late som ingenting, men også å konfrontere. Jeg vil såre personen like dypt, samtidig heve meg langt over det. Jeg vil ikke ha personen i mitt liv, men jeg vil heller ikke miste personen. Jeg vil at alt av informasjon skal forsvinne, slutte å virke i bakhodet mitt, men jeg vil også gjøre det samme mot denne personen. Litt dårlige tanker her på morgenkvisten, men får det bare ut så jeg kan ha en bra dag videre.

Har du noen gang tatt hevn, hvorfor og var det verdt det? 

SaveSave

RO I SJEL OG KROPP

  • 17.08.2016, 17:32

Det er ikke så utrolig mye spennende som har skjedd med meg i det siste. Mer det samme som sist, hengt litt med folk, fikset ting, ser etter jobb, osv. Men føler at jeg har endret meg veldig de siste ukene. Jeg vet ikke om jeg har blitt mer moden, gitt opp, eller hva som har skjedd, men kjenner at jeg er mer rolig når det kommer til alt. Det kan hende at dette har skjedd for lenge siden, men at jeg ikke har trengt å ta tøffe bestemmelser i Norge, og derfor ikke merket det. Men jeg kjenner at det er en slags ro i kroppen. Det har skjedd så mye brått og skuffende, men jeg har ikke lyst til å gråte, eller syntes synd på meg selv. Jeg vil bare sette meg ned med en kopp te og skrive litt, før jeg fortsetter med dagens gjøremål. Har jeg blitt mer moden, eller begynner jeg å bli følelsesløs? Jeg er ikke helt sikker på hva som skjer, kan hende det bare har blitt for mye det siste året og at jeg bare har gitt opp, noe jeg håper ikke er tilfellet.. Men for nå skal jeg bare nyte at både kropp og sjel er rolig, til tross for at jeg burde være i 100.

Er det flere som plutselig har opplevd å bli voksen og rolig?

SNAPCHAT FØR AUSTRALIA

  • 16.08.2016, 18:21

Emma Olsen

Hei Hei. Her vil jeg skrive om hvordan jeg snubler meg frem i livet med en god blanding av høye heler, jobb, meninger, skole, reiser, opplevelser, problemer og haugevis av spontanitet.

Search

Bloggdesign

hits