NEED TO KNOW: JOBBE Å REISE I AUSTRALIA (2)

  • 27.01.2017, 16:56

Jeg har tidligere skrevet ett innlegg som har tatt for seg noen av spørsmålene (HER). Dette er da del 2, hvor jeg skriver om resten. Men det er bare å fortsette å spørre meg, ofte svarer jeg deg dirkete på mail eller meldinger her på blogg.no, men hvis jeg får inn nok lager jeg nok enda et innlegg.



Hva gjorde jeg før jeg dro?

Det er ikke så mye du får gjort før du drar. Du må kjøpe visum, bestille billetter (mer info les HER), og spare opp nok penger (kan lese om det HER). Utenom det fikset jeg bankkonto og gjorde meg klar for en opplevelse. Prøvde å lete etter både sted og bo, og jobb, men er IKKE noe poeng i. Når de ser for deg en Australier er det ofte en person som chiller på stranden og ikke tar livet for seriøst. Dette er selvfølgelig en steriotype, men tenk at det skal være deg. Det er så utrolig lett og stresse før man drar fordi du har ingenting planlagt, men det er det samme for alle. Når du kommer inn på hostellrommet med 8 andre, innser du at ingen har noen som helst peiling på hva de skal eller hvordan de skal gjøre det. DET KOMMER TIL Å GÅ BRA!



Trenger jeg et Australsk telefonnummer?

Ja, gjør det lett for deg selv og fiks nytt SIM kort med en gang du lander. Firmaer liker å ha muligheten til å kontakte deg når de trenger det. Sjefen min på Luna sender meg meldinger hver dag. Jeg fikk dette da jeg kom, men er bare å gå inn på en 7/11 og du er i gang. Jeg endte opp med Lebara, som var veldig enkelt, men vet ikke om jeg vil anbefale det, siden jeg ikke har særlig kunnskap om de andre.

Hvordan var det å feire jul?

For meg var det helt fantastisk, men det fordi jeg var med Joels familie. Trist nok kan jeg bekrefte at de fleste har det ganske jævelig. Det er sommer og varmt, og du begynner å savne både familie og vinteren. De fleste lokale drar hjem til familiene sine, og selv om du har noen få reise-venner er det ikke det samme som å ha de kjære.



Hvor finner du steder å bo?

Det letteste er å booke seg inn på et hostell. Det er litt slit for du ender fort med å dele rom med rundt 5-7 mennesker. Selv om jeg hadde noen helt forferdelige mennesker på rommet de første nettene, var det helt fantastisk etter at jeg byttet rom. Særlig hvis du reiser alene er dette en måte å bli kjent med mennesker og knytte vennskap du vil ha hele reisen. Men, det kan bli mye festing og bråk og til slutt vil du ut. Det å finne et sted å bo (permanent) er litt grusomt, særlig i Sydney. Du må gjennom så mange falleferdig og skitne steder at du bare vil gi opp og gråte. Men du vil finne noe til slutt. Det er også viktig å huske at du må betale depositum, kalt bond, som ofte er på 1-3 uker (altså du må punge ut med 1000$). Det letteste er nok å legge ut en annonse på flatmates.com/au men det kan bli totalt kaos, og folk kan gi deg tilbud på steder som er i midten av ingen-steder. Beste er å se hvilke du vil ha og sende en melding til dem. De siste gangene brukte jeg facebook, siden det ligner litt mer på finn.no hvor du kontakter selgeren og ja.. Mange muligheter.

Hvordan fungerer det med jobb og hvor lenge du kan jobbe?

Når det kommer til timer i uken er det bare å slå seg løs, på et tidspunkt klarte jeg å jobbe 70 timer på en uke. Må si jeg var helt ødelagt og aldri skal gjøre det igjen (lol noe jeg sier nå), men ble en haug med penger. Når det kommer til lengden på hvor lenge du kan være ansatt så er det kun 6 måneder. Det var egentlig ikke noe jeg hadde oversikt over, men heller noe sjefen sa ifra om når det startet å nærme seg slutten (så du kan søke ny jobb). Syntes egentlig det var en fornuftig regel, fordi den er til for å sikre at du ikke stjeler en jobb fra lokalbefolkningen, og for å tvinge deg ut av komfort sonen. Eller som Work and Travel sier, for å få deg til å reise litt rundt.



Hvordan fikk du deg Australsk kjæreste og hvordan er det?

Det er egentlig et veldig godt spørsmål. Virker som om det er en ting her.. Neida, men jo. Jeg kjente Joel før jeg dro, vi møttes i USA og har aldri mistet kontakten. For å være ærlig hadde jeg aldri tenkt på han som annet enn en venn, og hadde ikke planer om noe forhold, men det ble som det ble. Det er ikke noe annerledes å ha en australsk kjæreste enn en norsk, utenom at du må snakke engelsk hele tiden. Ja, jeg vet egentlig ikke helt hvordan jeg skal svare på dette spørsmålet. Men I tried  :)

VI ER DE FATTIGSTE MENNESKENE I VERDEN

  • 26.01.2017, 17:08

Jeg tenker ofte at jeg bare burde selge alle tingene mine, kjøpe en flybillett, og dra til den mest øde øyen jeg kan finne. Ta noen kurs på hvordan mans skal overleve og leve et solidarisk liv i et av naturens paradis. Et lov uten andre mennesker, sosiale medier eller ting og tang. Hvor mye mer lykkelig hadde man ikke vært? Men så slår realiteten inn.. Hvor mange ganger har man ikke lekt leken, hvor man får ta med en ting på en øy. Svaret varierer alltid, men samtidig har de enkle felles trekk: de knytter oss til det overfladiske i vårt samfunn, det materialistiske. Tenk at du var på en øy, helt alene, urørt at mennesker.. Kan du se for deg de kule bildene? Eller historiene du kan dele når du kommer hjem? Det kan hvert fall jeg, for målet vil alltid være det å komme hjem igjen. Jeg tror aldri jeg kunne vært ordentlig lykkelig på øyen, fordi jeg vet at det er andre ting som eksisterer.

Så til det den politiske ukorrekte overskriften i dette innlegget: vi er de fattigste menneskene i denne verden. Når jeg tenker over det er vi nok bare den fattigste generasjonen, de som ble født før oss er nok rikere på mange måter. Jeg har ligget våken i mange netter (mest på grunn av det ekstreme varmen her i Sydney), og tenkt på en liten landsby jeg lærte om på høyskolen. Det var en liten landsby i India ? Pakistan området, som var klassifisert som det fattigste stedet på jorden. Ut i fra våre målinger burde de ikke engang ha klart å leve. Så vi rike gjorde som vi alltid gjør, grep inn, studerte og misjonerte. Det viste seg at disse menneskene ikke så på seg selv som fattige, og kunne klassifiseres som de lykkeligste menneskene på jorden. De hadde vært helt isolert fra verden rundt og kunne ikke forestille seg maskiner som biler og fly. Så flinke som vi var viste vi dem alt av dette, og gjorde det klart for dem hva de ikke hadde. Til den dag i dag, er dette fremdeles et av de fattigste stedene i verden, men forskjellen er at de også er ulykkelige. De er ulykkelige fordi de har kunnskap om hvor fattige de er.

Vår generasjon med rike barn i Norge, sulter ikke, bokstavelig talt. Men hvis du tenker over det så sulter vi på en helt annen måte: uansett hvor mye vi har sulter vi etter mer (ja jeg bruker ordet feil, but follow me for a second). Vi alle har mat på bordet, men vi vil ha det de andre spiser, vår mat er ikke like pen som den på instagram, så vi er ikke fornøyde. Vi har alle klær som dekker våre behov, men vi har ikke den jakken en i klassen har til flere 1000kr. Vi har de nyeste dingsene, men vi har ikke den som kommer til neste år. Vi har den beste utdanningen, men vi alle kjenner en med to av dem. Vi har jobber, men ikke den kuleste. Vi får likes på insta, men ikke like mange som Kylie Jenner, vi har 3 lesere, men ikke like mange som Sophie Elise. Vi har alt men ikke nok. Vi får aldri nok, fordi uansett hvor vi ser er det noen som har mer eller bedre.

Jeg vet ikke om den teknologiske og globaliserte verden, er en forbannelse for de nye generasjonene.. Det virker som om kunnskapen vi får, det vi ser og hører bare gjør oss mer ulykkelige. Jeg skal ikke si at et hjemløst barn i India eller Afrika, uten familie, mat eller tak over hodet har det bedre enn oss, men samtidig har de noe viktigere som vi mangler. De har en ekstrem motivasjon til å leve. Hver dag er det barn som sulter til døde, men det er ikke fordi de gav opp. Barn kommer til Norge fra krig og fordervelse, men faktumet er at de kommer. Det å dø vil være en lett utvei, men de velger den vanskeligste. Det er helt sykt å tenke på hvor mye mot og styrke alle disse menneskene har, særlig når du setter det opp mot oss i Norge. Vi føler oss ensomme, og stakkarslige, og selvmord er ikke noe uvanlig. Det kan hende det er fordi jeg er fra Oslo, men jeg kjenner alt for mange unge, som tar sitt eget liv, og vi har egentlig ikke noen grunn til det. Særlig sammenlignet med disse barna vi alle diskuterer om skal ha rett til å komme til vårt land.

Jeg vet ikke egentlig hvor jeg ville med dette innlegget. Det er vell ganske så på kanten for mange sine øyne, men kanskje det stikker litt for noen. Det har ingen mål eller mening, men er noe jeg har hengt meg litt opp i: Vi er fattige fordi vi har informasjon om hvordan andre har det. Vi er fattige fordi vi er så ulykkelige, og aldri kan nå et mål hvor alt bare er bra. Jeg vet ikke helt hvordan det skal gå med oss og de yngre generasjonene, men jeg håper vi er smarte nok til å finne ut av det. 

HAR HATT DET LITT TØFT

  • 25.01.2017, 12:11

Vi var midt i matserveringen på jobb, da pappa ringte meg tilbake. Han hadde prøvd å ringe meg flere ganger tidligere, men jeg hadde ikke hørt telefonen. Så jeg løper bort til sjefen, han sier det er greit, og jeg svarer på telefonen. Verden stoppet der og da, og har ikke bevegd seg siden. Jeg gikk noen dager og var helt borte, de lot meg jobbe men viste at jeg ikke var godt for noe, og når jeg kom hjem brøyt jeg sammen. Jeg har tidligere snakket med mamma og pappa, om hva som skjer hvis bestefar dør når jeg er i Australia. Det å komme seg hjem på dagen koster nesten 30 000 kr, og som om det ikke er nok, tar det to dager på et fly. Det vil si at jeg måttet sitte alene på flyet å sørge, istedenfor å ha mennesker rundt meg. Jeg setter utrolig pris på hvor støttende alle har vært for meg i denne perioden, men jeg savner familien min veldig. Det er mye tøffere enn jeg trodde det skulle være, og alt jeg vil er å klemme mamma.


Bestefar var vell den eneste jeg hadde igjen. Vi har en stor familie, men det er ingen vi egentlig snakker med. Han passet på oss da vi var mindre, og har alltid kunnet fått meg i godt humør. Jeg kjenner jeg får en klump i halsen av å tenke på at han er borte. Vi har så mange gode minner, men vi får aldri muligheten til å skape flere, og det gjør vondt. Jeg håper virkelig han er et bedre sted, uten sorg og smerter. R.I.P Eli.

NEED TO KNOW: JOBBE Å REISE I AUSTRALIA

  • 24.01.2017, 17:54

Så jeg har samlet opp spørsmålene jeg har fått inn det siste halvåret, og det viser seg at mange lurer på de samme tingene. Jeg har valgt å ikke svare før nå, av den enkle grunnen at jeg følte jeg ikke viste nok. Men nå har jeg både informasjonen og tid, så satte meg ned med spørsmålene. Det kommer enda ett innlegg, så det er bare å fortsette å spørre.

Hvor mye penger burde jeg spare opp, før jeg drar?

For å komme inn i landet krever egentlig Australia at du har spart opp 30 000kr kroner. Jeg ble aldri sjekket, og heller ingen av de jeg har snakket med. Men man hører alltid om en venn av en venn, som ble sendt hjem fordi de ikke hadde nok penger. På en annen side, hvis jeg kan gi et tips er det å spare opp MER. 30 000 virker som mye penger, men det forsvinner så utrolig fort. Leie, mat og alt er litt dyrere enn i Norge, så med mindre du får deg jobb med en gang, vil du se at kontoen tømmes fort. Jeg måtte også ta meg en tur til en spesialist, og selv med Australsk helseforsikring var det alt for dyrt og ruinerte meg i flere måneder. Så du kan klare deg med 30k, men spar opp mer. 



Hvordan får du deg en jobb?

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om forskjellen på å reise alene VS i samarbeid med et firma, hvor jobb-søking får mye oppmerksomhet (du kan lese det HER). Hvis du ikke vil sette deg helt inn i det, skal jeg kort forklare de 3 forskjellige måtene jeg fikk meg jobb: Da jeg ankom Sydney fikset Work and Travel meg jobb med en gang jeg spurte etter det. Først var det noen randome jobber, så fikk jeg tilbud om kaffe jobben. Neste omgang var jeg på utkikk etter noe som var i nærheten av der jeg bodde, så jeg søkte det opp på www.seek.com.au. Både seek og gumtree fungerer veldig som finn.no bare litt bedre. Etter å ha søkt på nettet, tenkte jeg det var smart og vise frem ansiktet (australske CVer, skal ikke ha bilde, så de vet ikke hvordan du ser ut). Så jeg tok en tur inn og ble ansatt på stedet. Gangen etter der gikk jeg tilbake til Work and Travel og fikk jobb på Luna Park. Helt ærlig er jobb ikke noe å bekymre seg for, du må bare komme deg litt ut av komfort sonen din og gjøre jobber du ikke trodde du kunne.



Hvor mye tjener du i timen?

Jeg har fått betalt alt fra 20-32$ (ca 140-220kr). Hvis du jobber med alkohol vil start lønnen være på 24$, noe som egentlig er et must. Du må tenke at leie er rundt 200-300$ i uken, så ikke vær fornøyd hvis en arbeidsplass vil betale deg 20$.

Hva er RSA?

For å kunne jobbe som servitør, eller steder hvor alkohol selges må du ha RSA. Som er et alkohol sertifikat. Det betyr vell egentlig bare at du har betalt en haug med penger, sittet og hørt på alle av Australias regler i 8 timer, og bestått en test de gav deg svarene til. Basically en bindende kontrakt på at hvis du serverer noen under 18, gir noen for mye drikke, ikke har med deg beviset, osv, må du betale en haug med penger.



Hvor ofte får du betalt?

I Norge betaler vi husleie og får betalt en gang i mnd.  Her i Australia betales ofte husleien hver uke, eller annenhver uke. Jeg har hatt jobber som betaler meg hver uke, men oftest er det annenhver uke. De større firmaene vil ofte betale annenhver, mens mindre betaler hver uke.

Trenger jeg et Australsk bankkort?

Ja det gjør du. For å få betalt av jobben, betale skatt og pensjonssparing må du ha en australsk konto. Jeg fikk hjelp av Work and Travel og bestilte bankkortet mens jeg enda var i Norge, men utrolig lett, så kan gjøres selv. Liten sidenote: alle ender opp med Commonwealth, de har de beste betingelsene og er over alt. Bare gå dit...

OLD HELENSBURGH STATION

  • 23.01.2017, 17:17

Midt i Royal National Park finner du utallige med forlatte perler. Siden Joel skal starte å jobbe fulltid, jeg jobber som om jeg aldri får lønn og Matilda skal tilbake til Sverige, tenkte vi at dette stoppet ville være en perfekt avslutning. Gjemt mellom trærne i nærheten av den nye Helensbrugh stasjonen, ligger en bortglemt og forlatt togstasjon. Det er en så utrolig enkel menneskeskapt struktur, men naturen har både tatt over og gjemt den bort, noe som gjør den utrolig vakker, og lite besøkt.

Vi tullet veldig med å finne frem, siden det ikke er noen adresse til stedet, men vi fant frem etter en god stund. Vi var egentlig klare for tidenes gåtur i en ekstrem varme, men det var snakk om 10 meter før vi var der (takk Gud). Så vi tok frem kameraet og begynte å knipse. Etter en liten stund kommer en dame bort til oss, og spør om vi har planer om å gå inn. Vi hadde jo egentlig ikke tenkt over det i det hele tatt, men bestemmer oss for å ta turen inn i den forlatte tunellen.

Vi kom oss kanskje 200m inn før vi måtte gi opp. Jeg hadde gjørme dekket over føttene og klarte nesten ikke å gå fremover, så for å ikke bli sittende fast bestemte vi oss å snu (tror nesten det er på bucketlisten min nå å gå hele veien til den andre enden). Det beste var at når damen skrudde av lykten (og vi fikk panikk), så vi at taket var dekket med glow-worms. Det er rett og slett noe av det kuleste jeg har sett, samtidig som jeg døde av panikk. Var kult nok, men faktumet var også at taket var dekket med dem. For å være ærlig kom vi oss ganske så fort ut.

Da vi endelig kom oss ut og vasket av gjørmen, startet vi å ta noen bilder igjen. Men det varte ikke lenge før damens gruppe møtte opp. Utrolig hyggelige mennesker. De var fra Sør-Afrika og har reist verden rundt i 2 år. Syntes det er helt sykt kult. Jeg reiser jeg også, men 2 år er lenge å være på tur.  Tenk hvor mye de savner familiene sine og hvor mye familien savner dem. Vi ble stående i kanskje en time for å snakke, og hjelpe dem ta bilder.

Det var ikke så mye annet å gjøre der, men hvis du leter etter det perfekte stedet for bilder er det verdt et stopp. Tror også det hadde vært utrolig kult for familier, rett og slett fordi tunellen er fylt med glow-worms. Kan se for meg at både gjørme-turen og det kan være en stor hit for barna. Tror det beste med stedet er at vi fikk et avbrekk fra varmen. Det var dekket med trær og tunellen var iskald, så vi merket ikke heten. Uansett, var et utrolig kult sted.

ALENE VS GOXPLORE

  • 22.01.2017, 11:53

Kan sjekke ut GoXplore og deres mange reiser HER

Da var det endelig på tide å skrive et innlegg om det å komme seg til Australia og det formelle når du er her. Jeg kan fort si at jeg valgte å reise med GoXplore, og hvis jeg skulle gjort det igjen hadde jeg valgt det samme. For noen kan det kanskje virke unødvendig, mens andre angrer på at de ikke dro med et firma. Så for å gjøre det mer oversiktlig skal jeg sammenligne hvordan det har vært for meg som reiste med dem VS Anna som reiste alene.

Litt om GoXplore: Jeg har reist med dem før (Panda- tur til Kina), og var veldig fornøyd med selve firmaet. De tilbyr reiser til hele verden, som ikke er de vanlige Spania turene. Hvis du vil jobbe med løver, eller dyr generelt, jobbe som frivillig eller bare reise på noen spennende turer, er de mestre på dette. Et år med reising og jobbing i Australia kvalifiseres under disse reisene (som de tilbyr). Du kan gjøre alt selv, men med dem betaler du en sum også gjør de det for deg (basically hva hele innlegget kommer til å handle om)

Før reisen:

Det er ikke mye som må gjøres før du drar, men det lille er utrolig viktig. Du må skaffe deg et visum, bestille flybilletter, skaffe penger, bestille hostell, og andre små ting. Det er ikke det vanskeligste i verden å finne ut av hvordan man skal skaffe seg alt dette, men det kan være et ordentlig styr, og vanskelig å vite om man har gjort det riktig. Jeg som satt med eksamener, flytting, og diverse andre distraksjoner, slapp så å si unna fordi det ble gjort for meg. Så du betaler mer for å være lat og for sikkerheten, siden det er fullt mulig å gjøre det selv. MEN jeg tror den viktigste forskjellen er at du har noen å snakke med. Du kan spørre dem om alle de tullete spørsmålene du har, og de vil svare både deg og dine foreldre. Hvis du tenker over det, du skal reise til et sted, uten planer eller noen mål, du vet rett og slett ikke noe mer enn at du skal til Australia den datoen og du får se hva som skjer etter det. Det er utrolig godt å ha noen som vet hva de snakker om, som kan svare deg på spørsmål og roe deg ned.

Når du ankommer Sydney:

Når du kommer til Sydney vil Work and Travel være firmaet du har mest kontakt med. Det er dem du snakker med når det kommer til jobb og problemer som måtte oppstå mens du er i landet. Du får fremdeles mail fra GoXplore og de passer på at du er i god behold, men de er mer der for det formelle, og spørsmål relatert til Norge. Det gir mye mer mening når du er her, men blir som en GoXplore basert i Sydney. Så de første dagen får du introduksjon til byen, de hjelper deg med skattekort, bank, telefon, og småting. Dette igjen er noe du kan klare helt fint selv. Det går igjen litt på hvor sterk du er som en person. Det er ikke vanskelig og få seg et SIM kort, men det er stress og få seg alt samtidig som du leter etter jobb, sted og bo, er jetlagged, sliten og i en helt ny by.



Jobb i Australia:

Jeg vet ikke om jeg bare har hatt flask, eller hva det er, men jeg syntes at det har vært utrolig lett å få jobb i Australia. Du må nesten bare bestemme deg for hva du vil og gjøre det. Jeg tror at det ikke har så utrolig mye å si om du har et firma eller ikke, jobb får du. Igjen så kommer det an på hvor lett du vil gjøre det for deg selv, og om du er villig til å betale litt ekstra for det. Work and Travel har gitt meg så mange (og veldig rare) jobber. Hvis jeg er mellom to faste jobber setter de meg opp som vikar. Så det var utrolig lett og alltid få inn penger på kontoen.



Generelt og konklusjon:

Utenom det har jeg brukt Work and Travel til å svare meg på spørsmål, få australsk forsikring, reise tips, og diverse. Som jeg sa i starten av innlegget ville jeg valgt å reise med dem igjen. Med mindre det er pengene som står i veien, vil jeg nok alltid anbefale og reise med GoXplore, rett og slett fordi du har en sikkerhet under hele reisen. Jeg skal på roadtrip, og hvis jeg går tom for penger er alt jeg trenger å gjøre å ringe Work and Travel og de vil fikse meg jobb der jeg er. Det er en sikkerhet du ikke har når du reiser alene. Men det betyr ikke at det er vanskelig alene, det er så utrolig mange som gjør det og klarer seg like fint som alle andre. Så det kommer rett og slett an på hvor mye du er villig til å gi. 

MANLY 0.2

  • 21.01.2017, 16:34



I dag ble det nok en dag på stranden. Helt ærlig så har man ikke lyst til å gjøre annet i denne varmen. Jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal beskrive det, men er nesten ulevelig. Så jeg tok med meg Matilda til Manly. Vi ble der ikke så lenge, siden stranden var stappet med mennesker, og vi bare ville se oss rundt og kjøle oss ned. Er utrolig vakkert der, men fergen dit er noe av det beste. Utenom det fikk jeg kjøpt meg løpe shorts, så nå skal jeg få gang på treningen igjen. New year, new body.. Klisje nyttårsforsett, men må starte en eller annen gang, og det er ingen dag som er bedre enn i dag. 

COSTAL WALK 0.2

  • 20.01.2017, 16:31

Jeg måtte selvfølgelig ta med meg Matilda på en av de vakreste turene i verden.  Siden hun kommer fra vinter og kulde er ikke huden hennes helt klar for den Australske solen, og vi bestemte oss for å starte så tidlig som mulig. Utrolig nok kom jeg meg også ut av sengen, så vi var i Coogee i 8-9 tiden. Det fikk meg også til å innse at jeg og Joel må en av disse dagene klare og komme oss ned til stranden for å se på soloppgangen.

Så jeg pleier vanligvis og bruke rundt en time på denne turen (når jeg ikke tar bilder), men i dag brukte vi nesten 7 timer. Vi stoppet på hver eneste strand for å bade. Det er så stekende varmt her, at havet føles ut som is. Det er som et fantastisk, men iskaldt isbad. Så vi gikk noen turer opp bakken, for å så gå ned til neste strand. Stakkar Matilda ville så vidt ut i vannet hun ble så kald, mens jeg løp likeglad ut hver gang.

Det er jo ikke bare stendene som gjør denne turen så vakker, men det er på toppen av hvert eneste berg får du utsikt over hele kysten. På et tidspunkt snudde hun seg, så på meg, og måtte innrømme hvor sjalu hun var. Det å reise rundt, leve ved havet, i varmen, er noe helt spesielt. Tror nok det var hennes favoritt ting her i Australia, og det som definitivt vil få henne tilbake.

Jeg innså også hvor forelsket jeg var i havet, badingen, og naturen, og måtte snakke med Joel da jeg kom hjem. Siden han jobber ved stranden, fant vi ut at vi likeså greit bare kunne flytte dit. Så det var en liten nyhet i midten av et rart innlegg.

Anyways, etter mye gåing, spiste vi litt mat i Bondi. Selv om hun virkelig ikke ville inn i det kalde vannet igjen, måtte hun selvfølgelig ta seg en dukkert. Hadde vært litt trist å komme hjem og innse at hun ikke hadde badet på den mest kjente stranden i Australia. Men det måtte bli vårt siste stopp. Vi var så utrolig solbrente og ødelagte etter en hel dag med gåing at vi måtte komme oss hjem. Så vi avsluttet dagen med is på sengen, mens vi så på Suits. Enda en mega bra dag i den ekstreme heten.

LUNCH DATE

  • 19.01.2017, 16:58

Ohh sweet God, jeg har hatt den beste dagen ever. Tilbrakt morgenen på stranden, og for å være ærlig trenger jeg ikke mer enn det for å ha en bra dag. Så etter det møtte jeg en venninne jeg ikke har sett på evigheter, og hadde den beste lunsjen jeg har hatt på lenge. Skal være ærlig og si at det ikke var den billigste, men definitivt noe det beste jeg har spist på lenge! Etter det hadde jeg en fantastisk dag med Joel. Han er den mest fantastiske gutten jeg har møtt. En perfekt dag.  

FEATHERDALE WILDLIFE PARK

  • 18.01.2017, 17:01

Litt i utkanten av Sydney finner du Featherdale Wildlife Park, hvor du kan se diverse av Australias dyr. Jeg hadde selvfølgelig bestemt meg for å ikke dra dit, siden jeg blir så forbanna på dyrehager. Men siden Matilda (som er på besøk) hadde sykt lyst til å dra, var det på tide å legge til siden politikken. Jeg har lest my om parken, og det er vell en av de bedre, hvor dyrene har masse plass, men det eneste folk er veldig i mot er alle fuglene i fangenskap. Så det var litt om min politiske stilling til parken, skal legge det til side og gi en mer generell beskrivelse av både parken og dyrene.

Sydney har de siste dagene hatt en ekstrem hetebølge, altså det er oppe i 40 grader. Så det var nok ikke den beste dagen å besøke parken. Dyrene var som oss mennesker og holdt seg i skyggen istedenfor i den stekende solen. Men til tross for slappe dyr var det en utrolig opplevelse. Parken fungerer slik at du faktisk besøker dyrene. De fleste (ikke aggressive) dyrene er ikke i bur og har store områder de kan gå rundt i. Det er enkle skille gjerder, slik at dyrene kan trekke seg vekk fra menneskene når de vil, men vi kan ikke følge etter dem. Så med andre ord: hvis ikke kenguruen vil hilse på deg er det ingenting du kan gjøre med det.

Vi hadde som alltid ikke planlagt turen særlig bra, men var utrolig heldige. Da vi kom var det middagstid for nesten alle, og vi fikk se på dyrene bli matet, og høre om de forskjellige artene. En av de frivillige som jobber der, kommer med mat, mater dem, men forteller alle om hvordan dyret lever, historien, og hvordan situasjonen er for dem ute i naturen. Tror min favoritt var Tasmanian Devil, som er noe av det rareste jeg har sett. Den var så kjapp at jeg egentlig ikke fikk tatt noen kule bilder, men Gud jeg skjønner hvorfor den kalles for en djevel. Lyden den lager er noe helt grusomt! Det høres ut som en døende kvinne og hund som hyler.  

Jeg tror Matilda likte Kenguruene best, siden de var veldig interesserte i henne og Joel. Slikket på alt og hoppet rundt mellom oss. Men mest av alt lå de nesten bare å døde i solen. Jeg ble selvfølgelig skikkelig urolig for at de var slappe. Begynte å spørre alle om de hadde det bra, og en av de ansatte så på meg å lo. "Har ikke du like lyst til å legge deg ned ved siden av han å dø? Det er jo alt for varmt. Tro meg de hopper og er veldig fornøyde med en gang temperaturen faller." Så til tross for litt urolighet gir det jo mening. Ville vell kanskje vært mer feil om de hadde masse energi i denne varmen.

Anyways, mens Matilda og Joel koste deg med kenguruene fant jeg veien til koalaene. Det virker som om de blir litt oversett i spetakkelet. Du kan ta bilder med noen av de trente, så det er dit alle gikk. Jeg hadde null interesse med å stå ved siden av en sovende koala, og tok turen til inngjerdingen dems. Jeg stod og snakket med en mann som var ansvarlig for dem i kanskje en halv-time, før Joel dro meg vekk.

Litt rotete innlegg, men det er for varmt til å tenke klart, så liten konklusjon: Til å være en dyrepark, vil jeg si at det er en av de bedre jeg har sett. Mange av dyrene hadde ekstremt god plass og var på mange måter ikke sperret inne (i motsetning til oss mennesker), men det var også mange dyr jeg mener ikke hadde det bra nok. Fuglene var etter min mening ikke behandlet like bra, og jeg syntes det var unødvendig å klippe en måkes vinger, slik at den kan stå på utstilling.

Men hvis du er ute etter å se Australias fantastiske dyr har de hele kolleksjonen (så å si, eller de små). Jeg tror dette ville vært et utrolig kult sted og dra med barn, siden du før være med dyrene, se dem bli matet, og det er få som er truende. Etter hva jeg kunne se behandles dyrene veldig bra, og jeg ble også fortalt at de er en av de fremste parkene når det komme til å ta vare på koalaer. Så med mindre dyreparker er noe du vil holde deg unna, anbefales Featherdale Wildlife Park på det høyeste. 

NEW YEAR, NEW ADVENTURES, SAME ME

  • 17.01.2017, 12:20

Vet egentlig ikke helt hva jeg ville skrive i dette innlegget, men jeg er så utrolig klar for nye eventyr. Jeg er i landet Down Under, og snart er det klart for tidenes roadtrip. Er så sykt spent. Vi har ikke peiling på hvor vi skal stoppe, hva vi skal spise, eller hvor lenge vi overlever uten en dusj. Uansett om det er en uke eller fire, er jeg sykt giret. 

SNAPCHAT DESEMBER

  • 16.01.2017, 16:02


 

LITT SENT, MEN HAPPY NEW YEAR

  • 15.01.2017, 12:52

Har vært alt for opptatt, mye som har skjedd, samtidig som at ingenting har endret seg. Jeg satt og så igjennom bildene mine, og innså at jeg aldri postet noe om verken nyttårsaften eller julen min her i Australia. Kan kort og reit si at jeg var med Joel og hans familie og hadde en fantastisk juletid (hvis det er et ord).

lHiKHESYkjkLiten snipp fra fyrverkeriet.

2017 ble ringet inn på jobb. Må si det var en blandet følelse å så i baren, mens alle drakk seg fulle og koste seg med kjære. På en annen side var jeg på det beste stedet i Sydeny, gratis, og fikk betalt. Sydney er kjent for fyrverkeriet på nyttårsaften, og Luna Park har en av de beste utsiktene. Så da klokken ble 12 (10 timer før den ble det i Norge), stod jeg med Anna og sjefen, og så på det kuleste fyrverkeriet noen gang. Var en veldig spesiell opplevelse, men angrer ikke på noen måte på at jeg jobbet. Fikk med meg det kuleste, og fra utsikten folk har betalt 6000 kr for å nyte. 

THE GROUNDS OF ALEXANDRIA

  • 18.12.2016, 17:59

(Kan sjekke ut The Grounds instagram deres HER)

For første gang på mange uker startet jeg mega tidlig på jobb og var derfor ferdig før de fleste har stått opp. Jeg elsker tidlig-vakter, siden du fremdeles kan gjøre så mye med dagen. Så jeg dro hjem og fikk med meg Joel til The Grounds of Alexandria for å ta oss en lunsj. Jeg har lest ganske mye om stedet, men har frem til nå vært litt for penge fattig til å ta meg turen.

Så siden jeg har brukt så mye tid på å lese om stedet kan jeg dele litt informasjon. Det ligger i et av Sydney´s industrielle områder som har historie tilbake til 1900-tallet. Det er et kjent landemerke både på grunn av beliggenheten og for kaffen. The Grounds har en egen hage hvor det dyrkes utallige med ferske produkter, som du kan spise (og hvis de har ekstra kjøpe).

Hvis du er i Syndey på en jente eller kjæreste tur burde dette definitivt være ett av stedene du setter av tid til. Kan vell også være et sted  for gutteturer, men jeg tror det kommer an på familien om det er et sted for dem. Det er mye for barn og se der, sauer, geiter, kyllinger, en gris og en papegøye, men det er et veldig "fint hipster sted", veldig dyr mat, og en "harmonisk hage". Altså for meg som ikke har barn er det veldig vanskelig å si, vil tro det er et mer mamma og kanskje små barn sted, men jeg vet faktisk ikke. Blir litt forvirret av å tenke på det, så jeg går bare videre.

Som jeg nevte over er The Grounds kjent for kaffen de lager her, og selvfølgelig har de sin egen kafe (som er kalt The Cafe). Når det komme til frokos og tidlig lunch er det hit du vil. Hver dag har de ferske (faktisk) hjemmelagde (ikke fabrikk) brødvarer, du kan også få smake herlighetene de dyrker selv. Beste er at de endrer menyen hver uke, så du vil nok aldri få smake det samme igjen. Liten side kommentar, så at de hadde en barnemeny.. Det var egentlig dit vi ville, men de hadde akkurat stengt da vi kom oss dit. Så vi sparer det til neste tur (skal definitivt dit igjen). 

Fra kaffen er det en sti til blomsterbutikken. Langs veien har de diverse med traller, hvor de selger organiske produkter og dilldall. Det er også en liten hage hvor du kan drikke kaffen og spise frokost. Jeg forelsket meg helt i blomsterbutikken. I Norge pleide jeg alltid å belønne meg selv med blomster når jeg hadde holdt det ryddig i en mnd. Her syntes jeg det er litt styr, så jeg har ikke sett eller luktet på blomster på snart 5 mnd. Ikke at jeg ville brukt pengene min på disse heller, litt for dyre med tanke på at jeg ikke klarer å holde liv i dem.

Tror det ble litt for mange blomster for Joel som ville ha mat. Så vi satte oss ned på den neste restauranten: The Potting Shed (hvor lunch/tidlig middag er spesialiteten). Jeg elsker ideen rund denne restauranten. Den er fylt med hageplanter, de er rundt deg og henger ned fra taket. De har satt sammen det grønne, med tre, og metall, noe som fungerer veldig bra. Du kan velge om du vil sitte i en huske, på en benk eller på hage stoler, og det føles ut som om du plantet (ned) på tantes terrasse.

Tilbake til maten: Med hånden på hjertet var det den beste maten jeg noen gang har smakt. Vi satt og lo over at vi sikkert kastet bort pengene våre, og at det bare var oppskrytt, men jeg får vann i munnen av å tenke på det. Jeg tror ikke du finner bedre mat i Sydney for å være ærlig. Det koster litt, men spar pengene og ta turen dit (det skal jeg).

Jeg fremstiller kanskje The Grounds som et dyrt sted, hvor du må bruke masse penger. Men det er ikke sånn det er. Jeg tror kanskje jeg har hengt meg opp i maten fordi den var så utrolig god, men i virkeligheten kan du være der uten å bruke en krone, eller kjøpe noe enkelt som en smoothie/ kaffe. De har områder hvor du kan sitte å kose deg med familien og bare slappe av. De har fontener, og diverse. Er nok ikke noe du bruker en hel dag på, men et fantastisk sted å bare slappe av litt i byen. 

SaveSave

BLÅTT

  • 15.12.2016, 17:58

Dagene går og livet begynner å ligne mer på en hverdag. Litt rart å tenke på at jeg flyttet til andre siden av verden for å styre med jobb, få meg venner og et annet liv. Jeg har ett liv her og ett helt annet i Norge, og noen ganger glemmer jeg hvorfor jeg valgte å dra. Tror jeg har kjent litt på det den siste tiden, siden alt jeg føler jeg ser er vinflasker og bryllup innenfor Luna Parks gitre. Det er så lett å bli oppslukt av jobb og alt rundt det. Så jeg dro meg selv opp fra sengen, skrudde av telefonen, tok jobbklærne og satte meg på en buss.

Jeg var ikke helt bestemt på hvor jeg ville, men jeg hadde noen timer før jobb og jeg trengte en forandring. Jeg trengte å føle at jeg gjorde noe annet, at jeg var i Australia og at jeg er her alene. Er kanskje litt rart å ville føle at jeg var alene, men det var sånn jeg kom hit. Det var det jeg egentlig skulle. Pakke sakene, jobbe og reise. Tro meg, jeg er overlykkelig over hvordan jeg har det i Sydney, men noen ganger er det greit å huske hvorfor jeg kom.

Så jeg satt på bussen, som tok meg mot kysten. Før jeg viste ordet av det var jeg på stranden. Jeg tok av meg skoene, og vandret rundt. Jeg tror ikke jeg har vært alene på stranden her, og det var utrolig forfriskende. Siden det var så tidlig og en ukedag hadde jeg havet nesten for meg selv. Så jeg satte meg ned på stranden, tok frem en bok og leste.

Jeg håper jeg aldri glemmer denne halve dagen jeg hadde for meg selv. Alt som gikk gjennom både kropp og sjel, vinden og lydene. Jeg trengte virkelig litt tid for meg selv langs havet. Fikk ladet opp til en ny uke med dobbelt vakter og spenning.  

SaveSave

Emma Olsen

Hei Hei. Her vil jeg skrive om hvordan jeg snubler meg frem i livet med en god blanding av høye heler, jobb, meninger, skole, reiser, opplevelser, problemer og haugevis av spontanitet.

Search

Bloggdesign

hits