I´LL BE BACK SOON

  • 13.11.2016, 12:32

Så det ble en liten blogg stopp i noen dager, og det kommer dessverre til å fortsette en liten stund til. Er tilbake på topp neste uke, med spennende nyheter og tusen vis av bilder. Men siden jeg har noen uenigheter med hun jeg leier av, kuttet hun nettet mitt. Helt sykt siden jeg har betalt for det, men orker ikke krangle.


UPDATE WILL COME :) 

PHOTO CHALLENGE DAY 6: POWER OF LINES

  • 09.11.2016, 17:49

Så hvordan få det perfekte bildet, det som bare ser bra ut, er utrolig enkelt, men får folk interessert. SYMMETRI og rette linjer. Vi skulle se etter alle rette linjene vi kunne finne, og det var så mange som poppet opp. Du vet ofte så leter man lenge, men det beste er rett rundt hjørnet. Må ærlig innrømme at det tok meg en liten stund å få et bilde jeg var 100% fornøyd med. Linjene var rette, men noe var galt. Så skjønte jeg hva det var: skyggen, det var en linje meg skygge i de fleste bildene som ikke var symmetrisk med de andre, og derfor ble ikke bildet like perfekt som i hodet. Men da jeg tok en pause fant jeg heldigvis denne karen på helt rett sted. 



Ganske heldig der, sant?

SaveSave

SaveSave

PHOTO CHALLENGE DAY 5: B&W

  • 08.11.2016, 20:21

MY LIFE IS LIKE RIHANNA´S SONG

  • 08.11.2016, 17:17

Så en quote på instagram og jeg kunne ikke sagt meg mer enig: My life is like Rihanna´s song Just work, work, work, work and the rest of it I cant really understand. Jeg har klart å jobbe meg syk. Etter at vi kom hjem fra Queensland var bankkontoen tømt. Da leien skulle betales hadde jeg noen kroner til mitt navn, så jeg ba sjefen om å gi meg så mange vakter som mulig. Det hele resulterte i at jeg har jobbet dobbelt vakter, og gjennomsnittlig sovet rundt 5-0 timer i to uker. Skal ikke egentlig klage for pengene flyr inn igjen, men må roe ned.

Så mens jeg har jobbet 24/7 har Thea flyttet til Melbourne, noe som er helt sykt. Må si jeg har ganske stor respekt for at hun fulgte hjertet og valgte å dra. Det er tøft å reise, og hun må starte på nytt med alt, jobb, venner, leilighet, og bare det å bli kjent med byen. Kommer til å savne henne, så må definitivt på besøk.

Utenom det hadde jeg min første fridag, så jeg dro med meg Joel, og møtte en venninne (Jazz) i Coogee. For dere som leser det, hadde dere nok fått sjokk hvis dere hørte hvordan man egentlig utaler det. Disse navnene altså gir ikke mening. Men jobber med å lage et ganske morsomt innlegg så dere kan se selv.  

Tilbake til dagen på stranden. Vi satt og koste oss i solen en par timer, og jeg fikk min første svømmetur i det Australske vannet! Helt sykt! Må si det ikke er som i Europa, bølgene her er sterke, og de tok dessverre mine kjære RayBans (RIP). Var egentlig en perfekt og avslappende dag, som jeg satte utrolig pris på. Det er vell dager som dette, som er grunnen til at jeg kom til Australia. Nyte solen, stranden, noen drinker og havet. Eneste negative er vell at Joel ser ut som en hummer, siden vi glemte solkrem.

Utenom det, brukte vi dagen på å se på Supernatural, mat og søvn. Må manne meg opp for neste runde med jobb. Gleder meg ikke særlig, men skal bare være bartender, så burde gå greit.

PHOTO CHALLENGE DAY 4: BLUR

  • 07.11.2016, 12:12

Vanligvis fokuserer man mest på at bakgrunnen skal vare en deilig form for uklar, slik at fokuset blir på objektet foran. Denne gangen skulle vi eksperimenterer med at objektet skulle være i bakgrunnen og fokusert, mens det nærmeste skulle være uklart. Selvfølgelig kan dette være litt tricky noen ganger, så jeg bommet. Men nå som jeg sitter å sammenligner bildene hvor planten er i fokus versus meg, er det egentlig utrolig kult. Bildene er totalt forskjellige, selv om det er akkurat det samme jeg tar bilde av. Definitivt noe jeg vil leke mer med. 

PHOTO CHALLENGE DAY 3: SUNGLASS HACK

  • 06.11.2016, 20:06

I dag handler det som filter on the go, altså mer et hack som tittelen av dette innlegget tilsier. Har du noen gang tatt et bilde gjennom solbrillene dine? Jepp du hørte riktig, gjennom solbrillene. Er utrolig kult og kan endre hele bildet. Her er et bilde uten solbriller og ett med.



Me likey

OBSERVATORY HILL

  • 06.11.2016, 11:50

Nok en dag jeg våknet tidlig og det klødde i bena: ut på tur aldri sur. Venter også på lønning, så ikke all verdens med penger å bruke på å reise rundt, så denne gangen gikk turen til sentrum. Vi vandret rundt gatelangs og merket fort at vi bevegde oss mot Joels favoritt sted. Siden vi alltid ender opp her bestemte vi oss for å gå litt forbi for å se hva vi fant. Selvfølgelig stoppet vi innom en av de beste cafeene i Sydney. Jeg får alltid mega lyst på sjokolade når jeg er der, men måtte takke nei denne gangen.

Anyways, så vi gikk forbi broen, fordi the Rocks, og forbi noen kirker. Plutselig hørte vi mange mennesker opp noen trapper og fant ut at vi skulle sjekke det ut. Hvor disse menneskene ble av kan jeg fremdeles ikke skjønne, men på toppen av trappene fant vi Observatory Hill, og det var ikke skuffende det.

Sydney har mange parker, men det er sjeldent du finner en så øde park som denne. Det var ingen å se rundt utenom noen få turister. Så vi slang oss på trenden og tok noen bilder. Må si jeg var ganske imponert over de vi så der. Alle har jo en ordentlig photo shoot, ordentlig kamera og utstyr, outfits og tar kanskje 300 bilder. Mens vi stod der med min kjøre Nikon som burde byttes ut, svette, og var ikke helt sikre på hvordan man poserer. Burde kanskje lære noe av dem?

Var en herlig opplevelse uansett. Etter noen bilder satt vi oss ned på en av benkene og bare nøt utsikten. Hvis du noen gang tar turen til Sydney er dette et av stedene jeg virkelig anbefaler (så skriv det ned et sted, før du glemmer det). 

PHOTO CHALLENGE DAY 2:  THREE IS A CROWD

  • 05.11.2016, 18:03

Tre er det magiske nummeret. Vi mennesker ser alltid etter ting vi kan gruppere og da ofte oddetallet. 1 er for lite, mens 5 kan bli rotete, derfor er 3 objekter det perfekte nummeret for et balansert bilde.  I dag skulle vi ta bilde av tre ting vi ikke kan leve uten. For meg som reiser rundt er det kamera, pass og notatbok.

Hva er dine tre magiske ting? 

SaveSave

SNAPCHAT OKTOBER

  • 05.11.2016, 11:49



 

PHOTO CHALLENGE DAY 1: CLOSE & PERSONAL

  • 04.11.2016, 14:36

Er det flere enn meg som meldte seg på Gemmas photo challenge? Jeg elsker den, og er så utrolig gøy. Ikke bare er den utfordrende, men føler den får meg til å se verden fra en litt annen vinkel. I dag var det å komme så nærme objektet som mulig, og da passet det meg egentlig ganske bra at jeg fikk stjele noen blomster fra jobb.

Hva tenker dere? Nærme nok? 

JARCARANDA SEASON

  • 03.11.2016, 14:43

Seriously in love! Hvorfor har vi ikke sånne trær i Norge? Hele Sydney er fylt opp med lilla,  himmelen, husene og bakken. Jeg klarer ikke slutte å ta bilder av dem, for jeg er så fasinert. Tror nok ikke det varer så alt for lenge, for jeg kan allerede se at daler lilla ned fra dem, men men, lykkelig så lenge det varer. 




 

WENTWORTH FALLS THROUGH NATIONAL PASS

  • 02.11.2016, 15:17

Det er en ting jeg elsker med å være oppe i fjellene. Som regel syter jeg og klager over at jeg må komme meg på toget, sitte der i en time, og at luften er for tør og varm. Men tross all klagingen elsker jeg det. Jeg våkner hver morgen og er klar for en tur, og som regel en som er litt tøffere enn den forrige. Så i dag prøvde vi oss på en av de tøffeste stiene du kan følge, nemlig National Pass. Kan vell med en gang røpe at vi ikke var i form for denne utfordringen, og måtte gi opp etter første stopp, men det betyr på ingen måte at turen var en skuffelse.

Det rare med Australia er hvordan de faktisk har endret naturen. De lager en slags naturlig trapp, som gjør at det er enkelt for alle å komme seg rundt i fjellene. Slik jeg har skjønt det, er det fordi det er så utrolig farlig terreng at de valgte å gjøre det sånn for å slippe å redde så mange mennesker som aldri kom seg tilbake eller gikk seg vill. Men siden vi valgte en av de vanskeligste stiene måtte vi dessverre si hade til de komfortable trappene og hallo til naturens egne stier (selvfølgelig har de gjort det enklere der også, men ikke like mye inngrep).

Vi startet på toppen hvor de har en parkeringsplass og utsiktspunkter for de som ikke kan ta turen. Videre gikk det bare nedover, ned ned og atter ned. Vi tok noen få stopp og klatret vekk fra stien og mot vannet (som er lov her, men ikke andre steder). Hadde jeg hatt bikinien med meg hadde jeg definitivt tatt en dukkert, men det får jeg spare til en annen gang.

Vi gikk rundt en halvtime før vi nådde løypa vi var ute etter, og vi ble lamslåtte. Det var trapper på alt fra 1 cm til en halv meter, og vi kunne ikke se enden. Noen steder var vi inne i fjellet, og andre ganger helt på kanten. Utrolig gøy, og en positiv utfordring. Det tok oss kanskje rundt 1 time å komme oss hele veien ned (til fossen), og vi innså at vi ikke hadde sjans til å klare hele turen. Siden vi bare hadde fullført 1/4 , og vi måtte ha nok energi til å komme oss opp igjen.

Så vi satte oss ned midt i fossen og lot vannet kjøle oss ned. Ganske imponert over menneskene vi så der, siden de alle var mega trente og løp rundt som noen OL utøvere. Men vi skal nok komme oss i den formen, og gjøre det samme, uansett om det tar oss et år eller to.

Turen tilbake var BRUTAL. Det å klarte ned en halv meter var tøft nok, og da og klatre opp var rett og slett umenneskelig. Neida jeg overdriver litt, for vi kom oss opp. Men tror vi tok en pause hvert 5 minutt. Det høres kanskje ut som om hele turen bestod av klaging, men den gjorde ikke det. Er vell bare helt sykt i ettertid å tenke på hvor vanskelig det var, og hvor stolte vi er over å klare det vi gjorde. Halvparten av tiden var vi rett og slett for andpustne til å åpne munnen i det hele tatt, og når vi fikk noen ord ut var det som regel for å motiverer hverandre og for å lette på humøret.

Til tross for en vanskelig sti, er det definitivt noe vi skal prøve igjen, og vi elsket hvert eneste minutt ute i naturen. 

INSTA INSPO

  • 01.11.2016, 16:36

Av en eller annen grunn har instagram blitt min favoritt app. Jeg var ganske tidlig fan av appen, men så ble jeg litt lei. Men etter å ha sett på utallige bilder av steder, og latt meg inspirere til en fantastisk bucketliste er jeg igjen HEKTA. Det verste er at jeg har så utrolig mange regler for meg selv. Jeg er en av de som vil at alt skal være perfekt, og med det mener jeg at feeden skal se bra ut, noe den ikke gjør akkurat nå. Får så utrolig lyst til å bare poste en million bilder, og dyttet rotet langt ned, men jeg får ikke meg selv til å gjøre det. Er litt sentimentalt med alle bildene som har blitt postet i løpet av årene, stedene jeg har tatt bilder, og de få gangene jeg gadd å legge dem ut. Uansett må så jeg er veldig inspirert for tide, så du skal ikke se bort i fra at feeden vil leve opp til min perfeksjonist standard. 

LAST OF HALLOWEEN

  • 31.10.2016, 14:45

Må si jeg faktisk er overlykkelig for at halloween er ferdig! Det har vært helt galskap på jobb. Hver dag har vi måttet ha på oss de styggeste uniformene og kline trynet fult av sminke. Det er med andre ord ganske stort her i Australia. Ikke helt Amerika, men mye mer i forhold til Norge. Hele Luna Park har bare vært et grusomt sted å jobbe: ikke fordi det er noe galt med miljøet eller menneskene, men er en klovne park, så døds skumle klovner rundt meg overalt og da særlig p vei hjem. Hadde egentlig ikke overasket meg om noen ble banket på vei hjem de er så skumle. Men uansett over om noen timer, YAAAY. Og en helt syk nyhet å fortelle (jobb nyhet), men kan ikke dele før eventet er ferdig (bundet av jobb kontrakten).

SaveSave

SEA CLIFF BRIDGE

  • 30.10.2016, 16:18

En times kjøretur langs kysten finner du denne vakre broen. Før var veien på bunnen av fjellet og var en av hovedveien når du kjører fra Sydney til Melbourne. Men som særlig vi nordmenn vet, en vei ved fjellet er ikke alltid så smart, for naturen kan ikke kontrolleres. Så på grunn av konstante steinras og utallige ulykker ble veien stengt. Det gikk 3 år før noen fant ut at man kanskje burde bygge en bro, en som kan bruke fjellet som base, men som er langt nok vekk fra fjellet til at ingen blir skadet. Slik ble denne vakre broen til.

Vi parkerte et lite stykke før broen, og bestemte oss for å vandre over den og nyte utsikten. Det tok nok ikke mer enn en time og gå hele veien, og det føltes mye kortere. Du kan se både oppover mot fjellene, nedover mot havet, eller rett frem og beundre broens arkitektur. Uansett hvor du ser er du omringet av skjønnhet. Ved enden av broen kan var det også et stoppested for de som ikke ønsket å gå seg en tur, så de også fikk tatt seg noen bilder.

Det var en ting som plagde meg hele gåturen.. Hvor går man for å få de utsiktsbildene jeg har sett? Det var ingen skilt som sa hvor du skulle gå, og vi kunne heller ikke se noen stier oppover fjellet. Vi klarte å finne noe som lignet på en sti, men etter å gå gjennom busker som klorte opp leggene mine, kom vi bare til busker og rå natur. Så vi snudde og fortsatte opp bilveien.

Joel stakkar hadde ikke fått med seg at det skulle være 28 grader (kunne tatt hintet siden kalde meg gikk med shorts), så han kokte til døde. Litt morsomt hvordan vi begge blir litt små irritable når vi er litt for varme. Så på toppen av fjellet, når vi plutselig så et skilt som sa vi ikke fikk gå lengre, ble han forbanna og ville gi opp. Skjønner han godt stakkar, men når vi først var på kommet oss ut av byen måtte vi bare nyte det. Så vi slappet litt av i skyggen, fylte opp vannflaskene og prøvde å søke opp hvordan vi skulle komme oss til toppen av fjellet.

Vi kom over en blogg som sa vi bare måtte fortsette på veien med busker og pinner, at det bare virket som om ingen mennesker hadde vært der, men at vi da bare var 5 meter unna. Så vi tok turen innover igjen. Først var det gjennom det høye gresset, så brukene, så inngrodde trær, gjørme, og stener. For å si det sånn var det ikke bare å fortsette 5 meter. Vi gikk opp og ned, frem og tilbake, og fant egentlig aldri ut av hvor stien gikk. Jeg er ganske sikker på at dette ikke var en sti folk bruker, eller at det var en sti i det hele tatt. Uansett til slutt fant vi en liten åpning, liten nok til at jeg satt på huk og Joel så over meg. Ut så vi broen strekke seg vakkert rundt fjellet og liggende over havet.

Vi innså fort at det ikke var det vanlige stedet, for har ikke sett noen bilder fra den vinkelen, men det gjorde meg ingenting. Hele eventyret med å finne frem til akkurat dette stedet er det jeg kommer til å huske. Hvordan vi gikk hver vår vei for å se hvor den tok oss, diskusjonene og sangene vi sang mens vi gikk. Det er så lett å henge seg opp i dumme ting, som at jeg ville se broen fra høyden, og selv om det endte opp som en opplevelse.

Veien tilbake gikk like fort, siden du fokuserte på en ny utsikt. Men vi var ganske utslitte etter et par timer i den ville naturen, så vi kom oss fort tilbake til bilen. Vi hadde et lite stopp til, før vi kom oss hjem: Bald Hill Headland. Det er toppen av et annet fjell, hvor du får utsikt over kysten. Var utrolig vakker, og for de som ikke er klare for en gåtur i naturen får du definitivt like fine bilder, uten å rote deg vekk. Men vi var kanskje litt for klare til å dra hjem til å nyte det helt. Skulle nok roet oss ned, tatt en is og kost oss med utsikten. Men det får vi ta neste gang, siden Joel definitivt vil tilbake. Han fant akkurat ut at vi hadde gått helt feil og vil ta fjellturen som vi egentlig så etter. Må si jeg gleder meg til både det og de andre turene jeg har planlagt.

SaveSave

Emma Olsen

Hei Hei. Her vil jeg skrive om hvordan jeg snubler meg frem i livet med en god blanding av høye heler, jobb, meninger, skole, reiser, opplevelser, problemer og haugevis av spontanitet.

Search

Bloggdesign

hits